Jeg er 69 år, har vært pensjonist et par år. Tidligere har jeg jobbet i det offentlige som naturviter. Jeg er glad i hunder og kunne gjerne tenke meg å ha en hund selv nå, men synes det er vanskelig når man er alene – man blir for bundet. Gjennom livet har jeg hatt hund selv, men de siste årene har jeg bare passet andres hunder over kortere eller lengre tid.
Jeg bor i eget hus (tomannsbolig) med ganske stor hage. Leiligheten er på to etasjer, med adgang rett ut i hagen. I nærområdet er det flere friområder som er ypperlige for hundelufting. Motivasjonen for å bli dyrepasser er først og fremst for å få et spark bak til å komme meg ut på tur, både lufteturer i nærmiljøet og turer i marka på et par timer. Dørstokkmila er lang, så det trengs et ekstra puff for å komme seg opp av sofaen. Jeg må også være så ærlig å si at et lite tilskudd til pensjonen heller ikke er å forakte.
Jeg kan passe hunden i inntil en uke, dersom den kan være litt alene i huset eller i bilen. Jeg er avhengig av å kunne forlate den et par-tre timer enkelte ukedager. Dette avklares nærmere ved en eventuell avtale.
Jeg er glad i å fotografere, og kan ta gode, høyoppløselige bilder av hunden, hvis ønskelig. Jeg har bil og kan hente og bringe hunden, men det er knapt nok plass til et lite hundebur i bilen.
Super fornøyd
Super fornøyd